Full krise eller full kontroll?

European Innovation Scoreboard (EIS) har for syvende året på rad gjennomført en omfattende innovasjonsundersøkelse blant 37 land. Undersøkelsen er gjort på bestilling av Europa­kommisjonen, og i følge den er det ikke bare typisk norsk å være dårlig, Norge er også et av de få land hvor utviklingen går gal vei.

Norge fremstår med oppsiktsvekkende svak innovasjonsevne, og like fullt utløser det lite eller ingen handling. Noe av problemet er skyttergravskrigen norsk innovasjonsdebatt så gjerne ender opp i. Nødrop om mer statlig støtte til innovasjon, møter skuldertrekk om at Norge som råvare­nasjon ikke trenger å bekymre seg for dårlige resultater på slike innovasjonsundersøkelser.

Har Norge et innovasjonsproblem, og hva går det i så fall ut på?

USA, Japan og Nord-Europa er alle plassert i fremste rekke som enten ”innovation leaders” eller ”innovation followers”. Norge er som eneste land i Norden, i gruppen ”moderate innovators” sammen med tidligere østblokkland. Trøsten for de andre landene i denne gruppen, er at de er på vei oppover på den globale økonomiens resultatliste. De fleste i vår gruppe vil innen 20 år tette igjen gapet til gjennomsnittet i Europa, mens Estland, Litauen og Luxembourg klarer det på 10 år, om de fortsetter som nå. Norge derimot, sammen med Tyrkia, taper terreng i forhold til europagjennomsnittet.USA, Japan og de nord-europeiske landene som gjør det bra i EIS, har jevnt høye prestasjoner på alle de 25 innovasjonsindikatorene undersøkelsen benytter. Dette er med andre ord modne innovasjonssystemer, som er i balanse. Norge skårer ikke svakt på alt. Vi skårer godt på noen indikatorer, og til dels svært dårlig på andre.

Norge derimot, sammen med Tyrkia, taper terreng i forhold til europa-gjennomsnittet.

Norges innovasjonssystem er i ubalanse

Tiltakene i næringslivet og virkemiddelapparatet må fininnstilles for å rette opp disse ubalansene. For kun når tiltakene innrettes riktig, kan vi forvente å snu vår bedrøvelige situasjon og begynne langspurten frem mot våre nordiske naboland.Sammenlignet med EU, kan Norge glede seg over høyt utdanningsnivå, høy bredbåndpenetrasjon og høy offentlig økonomisk støtte til innovasjon. Vi er midt på treet i patenter og utgifter til IKT, og relativt svake i andel nyutdannede innen realfag og arbeidsplasser innen høyteknologisk produksjon.

Der vi virkelig svikter, med ned mot en i fjerdedel så gode resultater som i EU, er:

1) Det er for lite privat kapital til innovasjon

2) Vi utvikler for få nye produkter og tjenester.

Underinvestering i innovasjon innad i bedriftene

Det har lenge vært et kjent faktum, at det er manglende privat kapital til såkorn- og oppstartsbedrifter i Norge. EIS viser imidlertid tydelig at det også forekommer en markant underinvestering i innovasjon innad i norske virksomheter. EIS definerer indikatoren innovasjonsinvesteringer så bredt, at manglende innsats ikke kan bortforklares med at vi er en råvarenasjon. Tvert i mot, er det på brede innovasjonsinvesteringer at norsk næringsliv er særlig underlegne, ikke nødvendigvis på mer rendyrkede FoU-investeringer.

Vår næringslivsstruktur kan forklare deler av problemet med produktinnovasjon, men på tjeneste-innovasjon har vi ingen unnskyldning.

Det blir dermed en naturlig følge at vi også skårer meget svakt på utvikling av nye produkter og tjenester. Vår næringslivsstruktur kan forklare deler av problemet med produktinnovasjon, men på tjenesteinnovasjon har vi ingen unnskyldning. Tjenester står for over 60 % av BNP i Norge i følge SINTEF. Forbedring av levestandard i vår del av verden er mer avhengig av produktivitetsforbedring innen tjenester enn innen produksjon. For eksempel har 3/4 av USAs produktivitetsforbedring siden 1995 kommet innen tjenester. Målt i realpriser har produksjonens andel av verdiskapingen i Europa blitt redusert med 2,5 % i årene mellom 1999 og 2004. I samme periode har kunnskapsintensive tjenester økt sin andel av verdiskapingen med 6,8 %.

Myndigheter og bedrifter må erkjenne at oppskriften ikke først og fremst er mer statlig støtte til innovasjon. Utfordringen er å stimulere norske virksomheters egne satsinger på innovasjon. I fremtiden vil dette i stadig mindre grad dreie seg om å utvikle flere produkter. Norske virksomheter må våge å eksperimentere med og investere i innovasjon.

Da må blikket heves, og investeringene rettes mot nye forretningskonsepter, nye distribusjonskanaler, nye kundegrensesnitt og nye organisasjonsformer.