Hvordan kan norske bedrifter best møte den internasjonale finanskrisen?
Gjennom trendanalyse kan vi se konturene av et fremtidens arbeidsliv med andre egenskaper enn dagens. Trendanalysen resulterte i 136 trender fordelt på 16 temaområder. Noen av temaområdene er direkte knyttet til fremtidens arbeidsliv, for eksempel bemanning, incentiver og kunnskap. Andre tema vil påvirke hvordan man jobber og dermed fremtidens arbeidsliv mer indirekte, for eksempel forretningsmodeller og teknologi.
Rapporten beskriver hvordan måten vi arbeider på, under hvilke forhold, og hvem vi arbeider med vil endres.
Finanskrise og alvorlige nedgangstider vil stille store krav til omstilling, også for norske virksomheter. Dette betyr å redusere kostnader, legge ned virksomhet eller finne nye måter å tjene penger.
Innstramminger vil være uunngåelig også i norsk næringsliv
Under overskriften ”Norge vil greie seg bra”, konkluderte professor i økonomisk historie Ola Grytten fra NHH at ”vi har lært av finanskrisen for 20 år siden.. og vi har oljen å falle tilbake på».
Dette gjelder muligens for Norge som statsøkonomi, men hva med norske bedrifter? Når etterspørselen svinner som dugg for solen og rentene stiger, er det lite olje å falle tilbake på for en småbedriftsleder.
De tradisjonelle kostnadsprogrammene vil nå rulles ut i norske selskaper. Men hvor mye har vi ødelagt når støvet har lagt seg, og vi enøyd har kuttet i virksomheten for kortsiktig kostnadseffekt? Hvor skjevt kommer vi ut, om vi ikke samtidig omskaper bedriften til et moderne foretak, fundert på de muligheter som ligger i god fremtidsforståelse?
To tanker i hodet på én gang
En dyktig ledelse en den som makter både å ta de umiddelbare grep som finanskrisen krever, og å benytte denne unntakstilstanden til å bygge for fremtiden på en innovativ og robust måte.
Den beste beredskap for en krise, er å trene på at den kan inntreffe. Norske bedrifter må trene for å takle kriser, omstilling og fornyelse. Den beste trening er å satse systematisk på forskning og innovasjon, og over tid bygge et kunnskapsintensivt næringsliv. Dessverre er det ikke slik det ageres i Norge.
I undersøkelse etter undersøkelse kommer Norge dårlig ut på innovasjonsevne. Politikere og næringslivsledere advares om at fortsetter vi slik, vil vår velferd bli undergravet. Advarslene preller av. Annerledeslandet Norge synes ikke å behøve innovasjon, slik andre land gjør det.
Det offentlige bruker riktignok betydelige midler på FoU, de synes imidlertid i liten grad å omsettes til innovasjonsaktiviteter i næringslivet.
Mer av FoU-milliardene bør gå til næringslivet
Offentlig støtte til FoU ligger på omkring 15 milliarder kroner årlig i Norge. I følge Nifu Step mottar universitets- og høyskolestektoren ca 62% av disse pengene, og instituttsektoren drøye 33%. Næringslivet på sin side tilgodeses med under 5%.
Skattebetalernes penger brukes på forskning fordi dette igjen gir innovasjon, verdiskaping og velferd. Når 95% av virkemidlene går utenom næringslivet, synes imidlertid ikke koblingen å være god nok. Virkemidler må være utløsende for aktiviteter i næringslivet. Hvis ikke vil bare økte midler til forskning være kostnadsdrivende for produksjon av FoU, og til dels gi FoU innen områder der næringslivet ikke trenger det. Vi har næringsrettede virkemidler som fungerer godt, for eksempel Brukerstyrt innovasjonsarena og SkatteFUNN. Disse bør styrkes, fremfor at politikerne på død og liv skal sette sitt navn på nye virkemidler.
Næringslivet må selv opp av soveputen
Kunnskapsdannelsen kommer i svært liten grad å gjøres her hjemme i fremtiden. Antallet realfagsutdannede i Kina vokser med 200.000 årlig, mens Japan og India utdanner 100.000 hver i året. I følge National Science Foundation vil 90% av verdens forskere og ingeniører bo i Asia i 2010.
Likegyldighet til den asiatiske tsunami er ikke beste tilsvar. Se for eksempel på amerikanske IT-selskaper. Fremfor en ”business as usual”-holdning til utviklingen, møter de den aktivt. 60% av patentene til amerikanske IT-selskaper kommer nå fra deres laboratorier i Kina og India.
Innovasjon foregår i økende grad i grensesnittet mellom kunnskap og erfaring. Det er derfor behov for et tettere samarbeid i nettverk og innen verdikjeder. Vi må utvikle kompetanse på innovasjon basert på partnerskap. Det er av særlig viktighet at vi styrker våre kommersielle ferdigheter ved å øke vår kunnskap om markedsbehov og trender.
Norske ledere bør sette sine beste folk til å jobbe med innovasjon. Det kreves for at vi skal evne å samarbeide med de fremvoksende økonomiene, og ikke minst at vi skal makte å omsette deres kunnskap og teknologier til nye, livskraftige forretningsmodeller, og til velferd i Norge.