Fra kostnadskutt til kvalitet per krone
Det norske helsevesenet er dyrt. SINTEF og Frischsenteret gjennomførte nylig en undersøkelse som viser at norsk spesialisthelsetjeneste har høyest ressursbruk og lavest produktivitet i Norden. Undersøkelsen dokumenterer at sykehusene ikke drives like effektivt i Norge som i våre naboland.
Rapporten tar ikke mål av seg til å si noe om kvalitet i behandlingen av den enkelte pasient. Rapporten behandler produktivitet, det vil si forholdet mellom ressursinnsats og antall sykehusopphold. Et nærliggende spørsmål er imidlertid om man ikke burde si noe nettopp om kvalitet. Fremfor ensidig å debattere kostnadskutt, vil kvalitet per helsekrone kunne gi et interessant innblikk i norsk helsevesen.
Norge synes å ligge betydelig bak sine nordiske naboland i kvalitet per helsekrone.
Selvsagt vil dette være en krevende øvelse. På den annen side, det er vel derfor vi har forskere, for å fremskaffe kunnskap om komplekse sammenhenger. I påvente av en mer dyptpløyende analyse kan vi gjøre en enklere sammenligning av kvalitet per helsekrone. Health Consumer Powerhouse (HCP) er en anerkjent kvalitetsindeks for helsetjenestene i Europa. Indeksen er sammensatt av 34 ulike kvalitetsparametre. Resultatene for 2009 ble nylig offentliggjort. Så lenge vi bare måler på kvalitet, fremstår Danmark som lederen i Norden. Men hvis vi sammenstiller OECDs tall på helsekostnader per innbygger med kvalitetsskåren for hvert av de nordiske landene får vi noen overraskende resultater.
Finland oppnår høyest kvalitet per helsekrone
Hvis Finland tilegnes en normert skår på 100, vil Danmark og Sverige komme et stykke etter med skår på henholdsvis 87 og 84. Norge synes imidlertid å ligge svært langt etter med en relativ skår på 54. Helsedebatten i Norge bør følgelig handle litt mindre om kostnadskutt og litt mer om kvalitet per helsekrone.
Dette krever også en ny vurdering av hva opplevd kvalitet faktisk er for den enkelte pasient, og hvor vi mest effektivt kan øke denne. Tradisjonelt er det lagt stor vekt på å gi pasienten tilgang til den beste (underforstått høyest) mulig kompetanse for å behandle en gitt sykdomstilstand. Tiden er inne for å rette søkelys mot hvordan vi kan øke kvalitet i helsetjenestene forut for sykdomsbehandlingen. Fra pasientens ståsted betyr dette å få hjelp til å unngå sykdom, få god og tidlig informasjon om potensiell sykdom, og dernest komme raskt til for konsultasjon og behandling. Øket kvalitet betyr i denne sammenheng bedret informasjon og øket tilgjengelighet, ikke bare tilgang til mer kvalifisert helsepersonell i sykdomsbehandlingen.
Vekst i bruk av interaktive helsetjenester vokser mest i Danmark
Det er nettopp denne formelen vinnerne i HCPs 2009 undersøkelse har fulgt. Vinneren Nederland og Danmark (på 2. plass) har jobbet lenge med å bedre pasientinformasjon som grunnlag for å styrke pasientens egen evne og makt til å velge egnet behandling. Norge sammen med Danmark ligger i tet når det gjelder andel av befolkningen som bruker Internett og mobil for informasjon om helseformål. Faktisk bruk av interaktive helsetjenester derimot, vokser dobbelt så raskt i Danmark som i Norge. I Danmark er allmennleger pålagt å tilby online tjenester fra 2009. Norge har her en jobb å gjøre, ikke bare fordi vi henger etter på disse områdene. Vel så viktig er det at pasientene vil forlange det.
Vi står overfor et skift i helsevesenet fra paternalisme til pasientmakt. En undersøkelse gjennomført av Edelman i 2008 viser at 33 % av europeere oppsøker helseinformasjon og deler denne med andre oftere enn en gang i uken. Blant disse helseinformerte svarer 88 % at de som regel sjekker helseinformasjon fra nettet med sin lege. Det er den samme andelen – 88 % – som svarer at de som regel sjekker informasjon de får av sin lege med nettet. Denne nye formen for second opinion – eller fornyet vurdering – bidrar til endring i maktforholdet mellom pasient og lege. Samtidig ser vi økt krav om åpenhet hos helseinstitusjonene. Er man der ikke villige til å være åpne om egne kvalitetsresultater finnes det alltids alternativ. I England for eksempel, kan pasienter selv gi karakterer på legene gjennom nettstedet iWantGreatCare.org.
Praktiserende pasienter vil bli en viktig ressurs
Det er med rette mye oppmerksomhet på hvordan norsk helsevesen kan møte eldrebølgen. I det arbeidet vil vi møte pasienter som er mer informerte og handlingssterke. Det er ikke først og fremst en utfordring, men en stor mulighet. Ressurssterke pasienter med god innsikt i egen helse, kan tilbys hjelp til selvhjelp. Pasienten blir en ressurs på innsiden av helsevesenet, og det blir dermed vel så viktig å lære opp flere pasienter som å utdanne flere sykepleiere.
Den praktiserende pasient er den eneste helsearbeider som ikke krever lønn for utført arbeid. Flere velinformerte, praktiserende pasienter gir muligheten for å nå det overordnede mål – mer kvalitet per helsekrone.