De beste tanker for fremtidens utdanning

15. juni delte forskningsminister Tora Aasland ut prisen for årets Nysgjerrigper til elever i 1.-4. klasse ved Onøy/Lurøy skole. Prisen fikk de for sine mattespill til barnehagebarn.
– De vil ikke lese bøker og skrive og sånt, de vil ha det artig når de lærer, forteller nysgjerrigper Ida Haga Larsen til NRK. – Da tenkte vi spill, fortsetter 8-åringen, og med det er en av de beste tanker for fremtidens utdanning tenkt.

Foto: Andreas B. Johansen, rcn.no

Motivasjon i skolen
Hvorfor er mattespill for barnehagebarn så godt tenkt? Blant annet fordi det er en mer motiverende måte å lære på. Tall fra SSB viser at så mye som hver tredje av de som startet i videregående skole i år 2000, ikke fullførte utdanningen etter fem år. Det er tydeligvis behov for mer motivasjon i skolen, med en så dramatisk frafallsprosent.

En billigere skole
Gevinstene er likevel større enn som så. For det første vil digitalisering av lærerverkene kunne bidra til en billigere skole. I California regner de med å spare 350 millioner dollar i året på digitale lærebøker. Norge ligger på tredje plass innen OECD i å bruke mest penger per elev i skolen, i følge rapporten Education at a glance 2008. Resultatene av utdanningen er, som vi vet, kun middels gode. Da bør det være lov å bli entusiastisk over utsiktene til en billigere skole. Eller sagt på en annen måte: til å kunne frigjøre ressurser til for eksempel å investere mer i lærerne.

Bedre læringseffekt
For det andre vil interaktiv læring bidra til bedre læring. Både fordi læreverkene da vil være oppdaterte, og fordi involvering gir bedre læringseffekt. Fortell meg, og jeg vil glemme, vis meg og jeg vil huske, involver meg og jeg vil lære, som ordtaket sier. For eksempel viser studier utført ved Arizona State University, at legestudenter som spilte Nintendo Wii oppnådde 48 % forbedring av sin kirurgiteknikk. Disse funnene vurderes som så interessante at det skal forskes spesifikt på dette ved både Stanford og Harvard. Læringseffekten kan ytterligere forsterkes, ved at man kan lese sammen med andre, og for eksempel dele sine merknader innad i en lesegruppe. Blant annet kommer Adobe Reader 9 med innebygget funksjonalitet for å samarbeide direkte i PDF-filer.

Møtes med skepsis
Hvorfor er det da slik at utsiktene til digitalisering av lærebøkene møter så stor skepsis i Norge, ikke minst blant lærerne? Innvendingene går på at det er så mange distraksjoner for elevene med PC, at leseropplevelsen på skjerm er dårlig og at lærerne mangler kompetanse på dette nye læringsmediet.

Distraksjoner
Distraksjoner fra undervisningen er et allment problem i skolen, og bør møtes med at læreren tar tilbake noe av sin autoritet i klasserommet, og at elevenes respekt for læresituasjonen økes. Dersom elevene likevel bruker PCen til annet enn undervisning i skoletimene, kan man alltids stenge for tilgang til distraherende nettsider på elevenes maskiner.

Leseropplevelsen
At leseropplevelsen skal være dårlig på digitale skjermer, fremstår som et gammelmodig argument. Digitale lesebrett og elektronisk blekk utfordrer den oppfatningen kraftig. Da Amazon lanserte sin Kindle 2 tidligere i år, ble den utsolgt på 3 dager. Allerede nå er 35 % av boksalget på Amazon kindlebøker, for de titlene hvor man kan velge. Amazon har over 300.000 boktitler i kindleformat. Digitale bøker fremstår som så attraktivt at Apple nå lanserer e-bøker i AppStore. En million bøker og 170 aviser som skal oppdateres daglig, skal bli tilgjengelige i nettbutikken. Også eldre teknologi enn Amazons Kindle har demonstrert god lesekvalitet.

– Lesebrettene blir veldig kjapt akseptert av elevene. De oppfatter det akkurat som å lese på papir, uttalte prosjektleder Kjetil Idås ved Horten videregående skole til Aftenposten 15. august i fjor. Idås er svært positiv etter et års bruk av lesebrettene iLiad, som ble lansert for tre år siden.

Kompetanse
Kan hende ligger det meste av motforestillingene i spørsmålet om kompetanse. Det er liten tvil om at en overgang fra papirbasert til digital undervisning, vil kreve både et kompetanseløft og en omstilling for lærerne. Det vil derfor være en forutsetning at denne endringsprosessen tas på alvor. Det må dog være et paradoks å motstå ny læring nettopp på et sted som skolen.

Skolen inn i den interaktive virkelighet
Den andre forutsetningen tar oss tilbake til nysgjerrigperprisen. Dersom tanken ikke strekker seg lenger enn å digitalisere bøker, kan vi heller ikke forvente noen drastisk forbedring av læringskvaliteten i skolen. Tvert i mot, skolen er nok en sektor som går inn i en interaktiv virkelighet. Utdanning skal gjennom den samme modningskurven på elektroniske tjenester som andre før dem har måttet gå.

Det er når læringen gjøres interaktiv at potensialet kan tas ut. Vi trenger nye læringskonsepter som tar utgangspunkt i brukerbehovene, og som bygger på et forsterket samspill mellom menneskene og den muliggjørende teknologien. Mattespill er mer kraftfullt enn digitaliserte mattebøker.

Fremtidens utdanning
Bedre kvalitet i undervisningen er viktig i dag, men helt fundamentalt for fremtiden. Det er allment akseptert av Norge må konkurrere på kunnskap. inFutures studier av trender innen fremtidens arbeidsliv viser imidlertid at det vil bli en meget tøff konkurranseposisjon.

• Vi står overfor en akademisk inflasjon: I de neste 30 årene vil flere mennesker verden over få sin utdannelse, enn siden begynnelsen av historien, i følge Unesco. Verdien av en universitetsgrad er dermed for nedadgående. Det vil medføre at det blir stadig mer krevende å differensiere seg på kunnskap, være seg som individ, bedrift eller nasjon.

• Utdanning blir geografiløs: Nettbasert kommunikasjon gjør det vesentlig billigere og enklere for utdanningsinstitusjoner å etablere geografiske satellitter, eller levere direkte til studenter utenfor deres tradisjonelle geografiske nedslagsfelt.

• Utdanning blir brukerstyrt: Det er etablert et antall markedsplasser, hvor tilbydere av opplæring og kunnskapssøkende kan finne hverandre. YouTube Edu, AcademicEarth.org og iTunes U er alle tre nettsteder hvor akademiske forelesninger kan følges. Enkeltindividet styrer dermed sin egen utdanningspakke. Et teknologikurs fra Stanford, for eksempel, er nedlastet 1 million ganger fra iTunes U. Denne typen selvutdannede vil ha spissere og mer oppdatert kunnskap enn hva man oppnår med tradisjonell undervisning på høyskolene og universitetene. Harvard Business School skriver på sine nettsider hvordan de skifter pensumlistene ukentlig, for å møte denne trenden.

Tiden er inne for næringslivet
Det er ikke nok at skolene og universitetene tar disse trendene på alvor. De må også tas inn i bedriftene, som overtar en økende andel av utdanningen. OECD forventer at det i 2010 vil det være flere konsernuniversitet i verden enn tradisjonelle universitet. Tiden er inne for næringslivet å komme over sin desillusjon med e-læring, og å omfavne neste generasjon interaktiv læring.