Skaperkraft i det godes tjeneste
18. juni skrev Aftenposten en oppløftende artikkel om selskapet Unicus. Selskapet ansetter personer med autisme og tar oppdrag på testing av IT-løsninger. Unicus utløser en sårt tiltrengt arbeidskraftreserve i Norge, og det gjør gründeren Lars Johansson-Kjelleröd til sosial entreprenør. Hvordan kan vi finne gode løsninger på dagens sosiale utfordringer ved å fremme sosialt entreprenørskap i Norge?
Ferd Sosiale Entreprenører skal støtte Unicus med 1.2 millioner kroner i løpet av de neste tre årene. Gjennom velFERDkonferansen markerer de sitt engasjement i å fremme sosialt entreprenørskap. På konferansen fikk inFuture anledning til å presentere trender og utviklingstrekk innen sosialt entreprenørskap.
Det har alltid vært en del av befolkningen som motiveres av uegennyttig arbeid. Nå ser vi imidlertid en økning i andelen arbeidstakere som anser samfunnsnytte som viktig i sin jobb. Gjennom sosialt entreprenørskap – kombinasjonen av sosiale og forretningsmessige verdier – kan vi utnytte dette motivasjonsskiftet til det beste for samfunnet.Muligheten for å gi tilbake til samfunnet står sentralt når europeiske MBA-studenter skal velge arbeidsgiver. Fra 2002 til 2008 var det en økning på 73 % i andelen som prioriterer dette. Tendensen er den samme i Norge. En av fem norske studenter svarer at samfunnsansvar er viktigste kriterium i valg av jobb. En av tre i generasjon Y (født mellom 1981 og 1995) svarer at de gjerne jobber med veldedighet i en periode i karrieren, selv om det medfører å gå betraktelig ned i lønn.Vi skulle dermed forvente stort omfang av sosialt entreprenørskap i Norge. Sånn er det ikke. Under 1 % av den norske befolkning er involvert i sosialt entreprenørskap, i følge GEM (Global Entrepreneurship Monitor 2009). Dette er under det halve av gjennomsnittet i sammenlignbare land, og i Finland, Island og USA er andelen 4-5 ganger så høy som i Norge.Hvorfor er det så lite sosialt entreprenørskap i Norge? Vi mangler ikke entreprenørskap. I følge GEM-rapporten er Norge blant de beste landene på entreprenørskap, og vi ligger 34 % over gjennomsnittet av sammenlignbare land. Vi mangler heller ikke sosial samvittighet. Vi er blant de land i verden som gir størst andel av BNI (bruttonasjonalinntekt) i u-hjelp, og 90 % av befolkningen støtter u-hjelp til fattige land. Det virker dermed som det er kombinasjonen sosialt og entreprenørskap som er fremmed i Norge.Slik burde det ikke være, for nettopp denne kombinasjonen kan gi stor gevinst. Gevinst i form av sosial avkastning, eller Social Return on Investment. Her er det lærdom å hente fra forretningslivet i viljen til å stille krav til avkastning. Gitt at sosialt entreprenørskap ikke er et sysselsettingstiltak, holder det ikke bare å måle innsats. Vi bør måle hvilke aktiviteter innsatsen avstedkommer, og hvilke kortsiktige resultater og langsiktige effekter disse aktivitetene gir.Produktivitet bør dermed stå like sentralt for sosiale aktiviteter som det gjør i næringslivet. Produktivitetsveksten er gjennomgående større i privat enn i offentlig sektor, enten det måles på 80-, 90- og 2000-tallet.
Økt produktivitet og kreativitet i hvordan oppgavene kan løses, bidrar til å utløse større sosial avkastning. To eksempler kan illustrere poenget:
Universal Giving er en organisasjon som ønsker å senke terskelen for sosialt engasjement. De har kvalitetssikret nærmere 1000 veldedige prosjekter i 30 forskjellige land, som folk kan donere penger eller sin tid til. I tillegg sikrer Universal Giving at 100 % av donasjonene går til prosjektene. Det får de til ved å øke sin egen produktivitet gjennom bruk av teknologi, og ved å ha noen kommersielle tjenester som gir dem kostnadsdekning.
Davi Shetty er en av Indias mest kjente hjertekirurger. Han var den første som opererte på nyfødte i landet, og han har hatt mor Teresa som pasient. Hans viktigste bidrag har likevel ikke vært som kirurg, men som sosial entreprenør. Hjertesykdom står for hvert femte dødsfall i India, og det er landets viktigste dødsårsak. Gjennom prosessinnovasjon har Shetty etablert en ny type hjertesykehus. Shettys sykehus har 1000 senger, 40 kirurger og de gjennomfører 600 operasjoner i uken. Til sammenligning er det 8 ganger flere hjerteoperasjoner per kirurg enn hva som gjennomføres på Norges mest moderne sykehus, Rikshospitalet.
Kan hende bidrar en sterk velferdsstat til at vi er vant til at andre tar ansvar, og at vi selv ikke trenger å engasjere oss. Rusmisbruk, frafall i skolen, utenforskap og manglende integrering er noen eksempler på at staten ikke løser alle problemer. Det har en egenverdi at vi som folk tar en aktiv rolle selv. Vi trenger mennesker som kombinerer sin skaperkraft med forretningsmessighet og et brennende sosialt engasjement, for å gjøre verden, landet eller lokalmiljøet til et bedre sted å leve i.
Arbeidstakernes voksende interesse for å gi tilbake til samfunnet burde kunne omsettes til sosial avkastning. For individet kan det handle om å gripe den ene ideen som virkelig engasjerer. Tall fra Danmark viser at 53 % av de som driver frivillig arbeid begrunner dette med egeninteresse eller pårørendes situasjon, mens kun 3 % jobber frivillig for å bekjempe urettferdighet.
For bedriftsledelsen kan det handle om å gjøre mer enn passivt å gi en del av overskuddet til et veldedig formål. Ved å legge til rette for sosialt entreprenørskap på arbeidsplassen, bidrar man både til å bli en attraktiv arbeidsgiver og til å ta samfunnsansvar.
For myndighetene kan det handle om å skape en åpen innovasjonsarena, hvor de sosiale entreprenørenes ideer kan komme til anvendelse. Det offentlige kan få hjelp til å løse noen av sine største utfordringer gjennom en sosial entreprenørskapsdugnad.