Distraksjonenes tidsalder
Myriader av digitale distraksjoner ødelegger vår evne til konsentrasjon og fordypning. Romantisering av det før-digitale er likevel ikke veien å gå.
Påsken står for døren og du er kanskje på vei til fjellet. Nyte av naturens stille ro før våren setter inn for fullt. På vidda er det nok stille, men i skiheisen, på kafeen og i hotellobbyen er det antagelig bakgrunnsmusikk overalt. Denne utviklingen fortviler musikklærer Ivar Bruun over i DN 19. mars. Han frykter evnen til virkelig å lytte til musikk vil gå tapt med den allestedsnærværende bakgrunnsmusikken. Bruun illustrerer egentlig et langt større fenomen: Vi lever i distraksjonenes tidsalder, hvor dypere konsentrasjon er vekslet ut med overfladiske impulser.I en undersøkelse blant 3500 individer i Europa og USA, svarer 77 % at de jevnlig bruker PC eller nettbrett mens de ser på TV. Når informasjon og underholdning finnes overalt, blir oppmerksomhet et knapphetsgode. Det kan bli dramatisk. Kollektivt blir vi mer kunnskapsrike, fordi hele verdensbiblioteket er tilgjengelig for oss via Internett. Individuelt derimot, kan vi bli mer kunnskapsløse, fordi vi mangler tid, nysgjerrighet, driv og selvkontroll til å hente tyngre lærdom ut av dette rikholdige kunnskapshvelvet.
Professorene Moffitt og Caspi har gjennomført en ambisiøs studie av konsentrasjonsevne. Studien er gjennomført i New Zealand, og den strekker seg over flere tiår. Barn født i 1972 og -73 ble testet jevnlig i åtte år. Deres evne til konsentrasjon og til å ignorere distraksjoner ble målt. Forskerne fulgte på nytt opp barna da de var blitt 32 år gamle. Det mest avgjørende for deres suksess senere i livet var nettopp deres evne til selvregulering og konsentrasjon. Denne evnen viste seg mer utslagsgivende enn barnas IQ, sosio-økonomisk status eller familie.
Studien understreker viktigheten av at barn og unge lærer seg konsentrasjon. Da er der fristende å si – slik mange gjør – at vi må fjerne de digitale distraksjonene fra undervisningen. Det er ikke en bærekraftig løsning.Tvert i mot kan teknologi være virkemiddelet som hjelper fordypningstrening i undervisningen. Det er blant annet kommet en rekke digitale hjelpemidler rettet mot konsentrasjonsvansker. For barn med ADHD gjelder det blant annet verktøy innen matematikk, lesing og skriving.
Forskere ved Murdoch University har gjennomgått seks år med studier på hvor effektive tekniske, pedagogiske hjelpemidler er for elever i barne-, ungdoms- og videregående skole. Selv om noen hjelpemidler ikke viser ønsket effekt, viste de fleste studiene konsistent forbedret læring. Funnene understøttes av en amerikansk skolestudie. Her fremstår de teknologiske hjelpemidlene som mer effektive enn ikke-teknologiske tiltak for elever med lærevansker.
Foto: KPIX/CBS local
Det kommer også stadig nye løsninger, som kan hjelpe våre mentale og kognitive evner. Kanskje er selskapet Thync en indikasjon på hvordan fremtiden kan se ut. Thync er etablert av spesialister innen datateknologi, nevrobiologi og –vitenskap fra institusjoner som MIT, Harvard og Stanford. Ved hjelp av nevrosignaler kan Thync stimulere hjernen enten til å redusere stress, eller til å gi økt energi og oppmerksomhet uten bruk av kjemiske stoffer. 3000 testpersoner har fått påmontert Thyncs elektroder på hodet, og resultatene er lovende. Planen nå er å gjennomføre uavhengige, kliniske studier av teknologien.
I vår tid er vi preget av konstante avbrytelser og forstyrrelser. Ubevisst bruk av digital teknologi kan forverre situasjonen. Bevisst bruk derimot, kan være akkurat hva vi trenger i forsvaret mot distraksjonene.
Les denne saken i Dagens Næringsliv her.