Nettinnfødte – utfordring eller redning?

Vi i inFuture bruker deler av vår tid på å analysere fremtiden gjennom trendanalyser, fordi det er i fremtidens marked og arbeidsliv både vi og våre kunder skal lykkes. Blant temaene vi tror vil bli viktigere fremover – men som vi opplever at mange virksomheter ikke har tatt tilstrekkelig inn over seg – er spenningen som ligger mellom en akselererende teknologisk utvikling og de demografiske endringene som skjer i befolkning og arbeidsstyrke.

Akselererende teknologiutvikling – de smås æra?

Teknologiutviklingen går stadig raskere. Et mål på dette er hvor raskt nye teknologiske innovasjoner slår an blant brukere. Det tok nesten 40 år før 1/3 av USAs befolkning hadde tilgang til telefon, det forrige århundres kanskje den mest revolusjonerende oppfinnelse inn kommunikasjon. Til sammenligning har Facebook – vårt århundrets nye kommunikasjonsverktøy – rekruttert snart 2/3 av befolkningen, på bare 8 år.

Mens det tidligere gjerne var løsningene for bedrifter og profesjonelle brukere som ledet an er rollene nå ofte snudd og det er forbrukerteknologien som leder an i utviklingen. Det utfordrer bedrifter når ansatte tar nye mobilløsninger i bruk lenge før IT-avdelingen har noe å tilby. Mens norsk politi knapt har et helikopter i luften kan hvem som helst kjøpe små autonome overvåkningsdroner for få tusen kroner, og filme over gjerdet til naboen. Enkle varianter blir å finne under mangt et juletre i år.

Tjenestefisering bidrar også til økt utrullingshastighet, mens gårdagens innovasjoner gjerne kom i form av en fysisk oppfinnelse (ref telefonen) kommer innovasjonene i dag stadig oftere i form av en applikasjon (ref app’er på mobiltelefonen) eller nettbasert tjeneste (som Facebook).

Teknologiutviklingen er en disruptiv kraft som gir større omskiftelighet i næringslivet, som kan skape og ødelegge markeder på kort tid. Den eroderer tradisjonelle stordriftsfordeler, og man kan i mange bransjer se konturene av en ny æra for de små. Tilgangen til skalerbare infrastrukturtjenester i nettskyen gjør det mye enklere enn før for nye selskaper å etablere seg, og nettbaserte markedsplasser gjør det langt enklere å nå kundene. (Eks lagringstjenesten Dropbox – startet med $15.000 og infrastruktur leid av Amazon. I 2011 omsatte de for over 1 mrd kroner.)

De nettinnfødte

De unge som nå går ut i arbeidslivet – og da særlig Generasjon Y (født 1981-1995) – har tilegnet seg andre ferdigheter enn hva eldre arbeidstakere besitter. De er den første generasjonen av nettinnfødte som har vokst opp med digitale tjenester som morsmål, og vil i 2025 vil de sammen med Generasjon X (født 1966-1980) utgjøre flertallet i arbeidslivet.De unges teknologievner hører ikke hjemme i artige anekdoter om hvor flinke barna våre er. De nettinnfødte vil være av fundamental betydning for Norges fremtidige konkurransekraft. Nettinnfødte håndterer informasjonsoverflod, menneskelige relasjoner og kunnskapsdannelse annerledes enn oss andre:

• Informasjonsoverflod: Evne til å håndtere informasjonsoverflod blir viktigere for hvert år som går. I følge konsernsjefen i Google, Eric Schmidt, produserer vi nå like mye informasjon på to dager nå som vi gjorde fra sivilisasjonens fødsel og frem til 2003. Blant de yngste Yerne (født 1991-95) svarer nær halvparten at de mestrer medieparallellitet, det vil si informasjon i flere kanaler samtidig. Blant de eldste (født 1981-90) svarer mer en hver fjerde at de håndterer medieparallellitet. Vi andre klarer knapt å kjøre bil og snakke samtidig.

• Menneskelige relasjoner: Ungdommen har også et annet syn på menneskelige relasjoner. 1 av 5 under 30 år svarer at de verdsetter venner de har på nettet like høyt som dem de treffer jevnlig ansikt til ansikt. De har også langt større nettverk enn eldre, og opererer gjerne med 3-400 venner. I en globalisert verden hvor den riktige kompetansen like gjerne er å finne i et annet land som i egen organisasjon, vil denne evnen til å knytte relasjoner over virtuelle kanaler kunne gi et markant fortrinn.

• Kunnskapsdannelse: Generasjon Ys omgang med kunnskap varsler nå en ny epoke. For dem er kunnskap som noe man tilegner seg hele tiden i det behovet oppstår, og ikke som noe vi kurses i først og så anvender – just-in-time-kunnskap. Det handler mindre om hva man kan, og mer om hva man kan finne ut av. De unge har stor tro på at de finner ut av tingene selvDe har rede tilgang til hele verdens kunnskapsbibliotek på nettet, eller de kan trekke på sitt internasjonale nettverk av virtuelle venner. Om det er Daaruk i India eller Antje i Nederland som finner ut av det, er likegyldig. Det dreier seg bruk av teknologi og mental innstilling.

Andre forventninger til arbeidslivet

I tillegg til å ha andre egenskaper viser våre undersøkelser at unge også har andre forventninger til arbeidslivet:

• Oppgaver foran lønn og arbeidsgiver: Lojale til oppgaver og ferdigheter, ikke arbeidsgiver. Når de blir bedt om å velge svarer 2 av 3 at de prioriterer jobbinnhold foran lønn.

• Stor tro på egen forhandlingsmakt: 1 av 3 tror de vil kunne velge og vrake mellom attraktive jobbtilbud. De yngre føler også et mindre behov for fagforeninger i klassisk forstand, organisasjonsgraden blant de under 30 er bare halvparten av hva den er for eldre arbeidstakere.

Dette er forventninger som går på tvers av hva tidligere generasjoner har, og mange bedrifter vil måtte tilpasse seg for å fremstå som attraktive for unge.

De unges høye forventninger påvirker også hvordan de velger utdanning, de utdanner seg ut fra hva som høres faglig spennende ut – ikke ut fra hva arbeidsmarkedet vil etterspørre. Vi står overfor en økende mismatch mellom hva norsk næringsliv etterspør og hva som kommer ut av utdanningsinstitusjonene (Virkemålet).

Den norske boblen

I et internasjonalt perspektiv skiller den norske Generasjon Ys holdninger og forventinger til arbeidslivet seg ut som et unntak. Unge i hele Sentral- og Sør-Europa går ut i et arbeidsmarked preget av pessimisme og arbeidsledighet. I USA har 30% av unge som flyttet hjemmefra for høyere utdanning og jobb flyttet hjem igjen (Pew Research Center). Mange får en start på arbeidskarrieren preget av vekselvis arbeidsledighet og jobber som de er overkvalifisert for, og erfaringer fra tidligere økonomiske kriser viser at en slik start kan det velstandsmessig ta tiår å komme over, om man noen gang gjør det.I et slikt perspektiv kan forventningene til norske unge virke overdrevne. Men norsk økonomi har foreløpig i stor grad vært skjermet fra krisen og forventningene er høyst reelle, så norske virksomheter må forholde seg til dem hvis de skal tiltrekke seg unge.

Mulighet og utfordring

Generasjon Ys inntreden i arbeidslivet byr på muligheter og utfordringer. Den beste måten å ta i mot den første generasjonen nettinnfødte på, er å ha dyp faglig respekt for deres teknologiferdigheter. Så sette klare forventinger til at deres just-in-time-kunnskap og omgang med virtuelle venner i arbeidstiden har forretningsmessig relevans. Da kan vi løse de mest komplekse problemer og gi Yerne utfordrende arbeidsoppgaver og rask karriere.Samtidig gjør vi barn og unge en bjørnetjeneste ved ikke å realitetsorientere dem med tanke på konsekvenser av deres utdanningsvalg. De skal selvfølgelig stå fritt til å treffe valgene selv, men når de velger bør de også ha et realistisk bilde av fremtidig arbeidsmarked og lønnsutsikter.

God jul!