Vi trenger flere arbeidsplasser med lavt kompetansekrav

Arbeidslivet blir stadig mer kompetansekrevende i Norge. Hovedregelen er at jo mer kompetanse vi bygger inn i hver arbeidsplass, jo mer produktiv er den og jo høyere lønn kan den forsvare. Vi må passe oss nå, for ikke å glemme store deler av befolkningen. Norge må skape flere arbeidsplasser for ufaglærte.

Norge er ett av de land i verden med høyest utdannet befolkning. Nær to av fem nordmenn i alderen 25 til 64 år har høyere utdanning. Det bringer oss opp i toppsjiktet i OECD. Rimeligvis er ambisjonene våre rettet mot å skape høykompetansearbeidsplasser. Det er produkter og tjenester med stort kompetanseinnhold vi kan konkurrere på internasjonalt. Det er disse som tillater vårt høye lønnsnivå.

Et farlig utenforskap for de uten høy kompetanse

En enøyd oppmerksomhet mot de høykompetente kan imidlertid skape et farlig utenforskap i Norge. En av tre elever fullfører ikke videregående skole. For mange av disse er veien kort til et liv utenfor arbeidslivet med de sosiale, mentale og økonomiske goder det gir. De med lav utdanning er også mest sårbare i økonomiske nedgangstider. Arbeidsledighet så vel som uføretrygd er gjennomgående mer utbredt for ufaglærte. Denne tendensen gjelder for øvrig i hele verden. McKinsey Global Institute estimerer at vi i 2020 vil få et overskudd av ufaglært arbeidskraft på 90 millioner individer. Opp mot 35 millioner av disse vil finnes i vestlige økonomier. Samtidig estimeres underskuddet på høyt utdannede personer til 40 millioner, hvorav 18 millioner i Vesten.Knapphetsressursen i årene som kommer er kompetanse. Den industrielle revolusjon ble muliggjort av innovasjon. Innovasjonen var å ta i bruk teknologi som sparte på knapphetsressursen manuelt arbeid. Det vi trenger nå er en bølge av innovasjoner som sparer kompetanse.

Vi trenger innovasjoner som sparer kompetanse

Et eksempel på en slik innovasjon er anvendelsen av strekkodeleseren. Det har gjort det mulig å flytte kompetansekravet fra individet og over på systemet. Kassepunktene har aldri vært så avanserte som nå. De byr på statistikk, kan effektuere individuell prising knyttet til kundeprogrammer, og de håndterer et formidabelt produktspekter. Tidligere tiders dyktige kjøpmenn kunne aldri maktet noe lignende. Likevel betjenes disse innviklede kassesystemene av folk uten spesiell opplæring eller erfaring. Det åpner et arbeidsmarked for flere, noen fortsetter i samme rolle, andre går videre til nye oppgaver. Felles for dem alle er at de er i arbeid.Denne typen kompetansebesparende innovasjoner har vært noe av nøkkelen til varehandelens ledende produktivitetsvekst.

Kanalsamspill og moderne teknologi kan tilgjengeliggjøre kompetansen

For faghandelen virker to krefter samtidig. For det første får sortimentet et stadig tyngre kompetanseelement. Innen hvitevarer er profesjonelt utstyr som sous-vide-bad, steamovn, kjøleskuffer og kokekraner nå til salgs i forbrukermarkedet. Innen baderom selges infrarøde badstuer og hjemme-spa. Innen byggevare selges flytende glavaisolasjon og selvrensende vinduer med nanoteknologi. Dette stiller økte krav til betjeningen.

For det andre ønsker kundene i stadig større grad å vurdere og å kjøpe disse varene på kveldene og i helgene. Det vil si når de ansatte med mest erfaring og kunnskap gjerne har gått hjem. For å møte disse utviklingstrekkene jobber de mest fremoverlente i handelen med innovasjon innen kanalsamspill. Butikkansatte får en klarere rolle som vertskap. De benytter nettbrett kombinert med rike media og sammenkoblede data. Medarbeider og muliggjørende teknologi gir til sammen en rikere kjøpsopplevelse, understøttet av den kunnskap som produktene krever. Er det ekstra komplekse problemstillinger kan eksperter kobles på over video, for å yte fjernråd. På denne måten kan handelen gi god tilgjengelighet og kompetent kjøpsveiledning, og samtidig skape arbeidsplasser for ufaglærte.

Norge og verden for øvrig er på vei inn i et polarisert arbeidsliv, med fare for økt sosial uro. Kompetansebesparende innovasjoner er ett viktig grep for å unngå den utviklingen.

Forrige
Forrige

Nettinnfødte – utfordring eller redning?

Neste
Neste

Er høyt utdannede kvinner en god investering?