Velferd – ja takk! Teknologi – tja…
I Norge, som i resten av verden, er antallet eldre økende. Det er svært gledelig, både for den enkelte og for deres omgivelser. Mange eldre vil på et tidspunkt få behov for assistanse, for å kunne klare seg i hverdagen og bo hjemme så lenge som de ønsker. Utfordringen er at det snart ikke lengre vil finnes tilstrekkelige menneskelige ressurser til å ta seg av dem, vi vil få et udekket velferdsgap. Tekniske løsninger som bedrer den enkeltes evne til å klare seg selv til tross for sykdom eller nedsatt funksjonsevne – omtalt som velferdsteknologi – kan være en viktig del av løsningen. Men dette forutsetter tjenesteinnovasjon.
Tjenesteinnovasjon og velferdsteknologi som løsning på gapet?
Hva er det som skal til for at eldre skal kunne bo hjemme lengre? Svaret kan være velferdsteknologi. Her er fallsensorer, trygghetsalarm og lokaliseringsteknologi (GPS) allerede vanlige løsninger. WI-FI blodtrykksmålere og intelligente klær er eksempler på andre løsninger som er under utvikling.
I Helsedirektoratets rapport om velferdsteknologi fra 2012 påpekes det at for å lykkes med implementering av velferdsteknologi er de teknologiske løsningene viktige, men enda viktigere er det at teknologien innarbeides i organisasjonen som et effektivt verktøy i å levere tjenestene. Organisasjonen må bygges rundt velferdsteknologiske løsninger, og det betinger tjenesteinnovasjon. En vellykket satsning på velferdsteknologi er derfor samtidig en satsning på tjenesteinnovasjon. Likevel er støtteordninger, investeringer og innsats sterkt skjevfordelt i retning av teknologi fremfor helhetlige tjenestekonsepter.
Pilotprosjekter viser lovende resultater
Det finnes i dag flere eksempler på at velferdsteknologiske tjenester blir prøvd ut med stor suksess. Det britiske pilotprosjekt The Whole System Demonstrator (WSD) har sett på effekten av virtuell telebasert omsorg. Dette er verdens største pilotering av velferdsteknologiske løsninger. WSD for telehelse har vist svært positive resultater: reduksjon i dødsrate på hele 45 prosent, 20 prosents reduksjon i antallet akuttmottak, 14 prosent reduksjon i antall sykehusdøgn og åtte prosents reduksjon av kostnader. I WSD er teknologien integrert i omsorgstjenestene, og forandrer dermed måten tjenestene leveres på. Velferdsteknologi har derfor langt større gevinst enn bare markedet det skaper for teknologien, for eksempel gjennom i) sparte sykehusbesøk og ii) bedre oppfølging for pasientene.
Foto av fjernundersøkelse (faksimile: The Guardian)
Tjenesteinnovasjon er konsepter
Mayo Clinic i USA, en av verdens mest respekterte not-for-profit sykehuskjeder, bruker sin erfaring fra eksperimentering innen medisinsk forskning til eksperimentering innen omsorg. ”Healthy Aging and Independent Living Lab (HAIL Lab)” er et eksempel. Her blir nye teknologier og tjenestekonsepter designet, prototypet og pilotert, for å hjelpe eldre til å klare seg hjemme lengre.I tillegg adresseres pårørende og omsorgspersoner, ved at det utvikles målrettede støttetjenester som integreres i løsningene. HAIL Lab’en er et samarbeid mellom Mayo Clinic Center for Innovation, Kogod Center on Aging, og Charter House som er et aldershjem fysisk knyttet til Mayo Clinic. Beboere og andre organisasjoner stiller opp for å delta i testforsøk. Dette illustrerer hvordan tjenesteinnovasjon er langt mer enn bare nye tjenester. Det er å sette sammen nye helhetlige konsepter, hvor teknologi er én innsatsfaktor. Testfasilitetene består av menneskelige ressurser, verktøy, metoder og lokaler.
Eksempler på teknologi benyttet i HAIL Lab. (Faksimile: mayo.edu)
Forutsetninger for å realisere velferdsteknologiens potensial
Hvis 15-25 % kan bo lengre hjemme vha velferdsteknologi betyr det besparelser på 12-20 milliarder kroner i 2030. Velferdsteknologi kan frigjøre opp mot 40 000 stillinger i helsesektoren. Det tilsvarer ca halvparten av det forventede underskuddet på helsepersonell om 20 år. Forutsetningen for å realisere et slikt potensial er komplementære investeringer, samt organisasjons- og prosessinnovasjoner.
Internasjonale studier viser at 1 krone investert i teknologi som regel krever 8-9 kroner i slike komplementære innovasjonsinvesteringer. Dette forholdstallet avspeiles ikke i dagens prosjekter på velferdsteknologi som representerer en skjevfordeling hvor fokus er på teknologi og ikke er på å skape tjenestekonsepter. Det er flere viktige initiativ på velferdsteknologi i dag. Fra et nasjonalt perspektiv kan disse fremstå som fragmenterte, hvor ulike kommuner og helseforetak har ulik tilnærming. Derfor er det viktig å se mer helhetlig på utviklingen.
En bærekraftig velferdsstat med velferdsteknologi som innsatsfaktor
Velferdsteknologi kan bidra til å dekke fremtidens eskalerende etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester, hvis den kobles med tjenesteinnovasjon. Kombinasjonen kan bidra til produktivitetsveksten vi trenger for å opprettholde velferdsstatens bærekraft. Dessverre er fokus i dag på teknologi, ikke på tjenestekonsepter. Det vi trenger er å rette den skapende kraften mot tjenestene og pasientens opplevelse av dem.
Potensialet for Norge er ikke først og fremst å utvikle ny velferdsteknologi. Det ligger i å skape gode velferdskonsepter til befolkningen, som utnytter muliggjørende teknologi – hvor enn i verden den er utviklet. Det bør den nye regjeringen få inn som ambisjon i forskningens langtidsplan.